Fellesskap med andre når livet gjør vondt!

Hvordan arbeider en støttegruppe?
Den arbeider ikke nødvendigvis som gruppe. Like viktig kan det være å kunne samtale alene med bare en av gruppa. Etter forespørsel kan den enkelte i gruppa gis kontakt med den som ønsker noen å prate med. Man ønsker å være en “samtalepartner”, lytte, ta imot reaksjoner osv. Dessuten kan man om nødvendig gi praktisk hjelp og informasjon f.eks. om hva som finnes av støtteordninger, hvor det kan være profesjonell hjelp å få i forhold til blant annet økonomiske spørsmål.

Kan jeg snakke med dem/eller den enkelte om alt?
Ja. Hvert enkelt av medlemmene har undertegnet en taushetserklæring som du kan få se, om du vil.

Hvordan kommer jeg i kontakt med medlemmene?
Du kan ta kontakt med Kari prest. Men hvis du ikke føler det naturlig eller enkelt å ta kontakt med presten, kan du kontakte
Inge Haugen.
Kanskje er det en fordel, men absolutt ingen betingelse, at du kan si noe om du ønsker å snakke med f. eks. en jevnaldrende, en av samme eller motsatt kjønn; en som kan ha opplevd noe tilsvarende som du sjøl har osv. Den du kontakter, kan da lettere finne fram til den som best kan oppfylle disse “kravene”. Vedkommende vil da ta direkte kontakt med deg.

Hvem kan ta kontakt? Må man ha opplevd et dødsfall?
Nei. Skillsmisser, personlige problemer osv. kan også føre inn i kriser det kan være vanskelig å bearbeide aleine.
Vi er åpne for det meste.

Støttegruppas kvalifikasjoner.
Gruppa består av frivillige. Dette betyr at mens vi kan tilby medmenneskelighet, erfaringer av tapsopplevelser, sorg o. l. støtte og praktisk hjelp, vil behov utover dette måtte behandles av fagpersoner. Men vi kan være behjelpelig med å opplyse om hvor man kan henvende seg, dersom du ønsker slik hjelp.

Er det flaut å trenge hjelp?
Nei. Det kan være et sunnhetstegn; et tegn på at du gjerne vil gjøre noe med din situasjon. Det er aldri flaut å trenge andre mennesker. Det fineste vi kan gjøre, er å gi hverandre støtte når livet er vanskelig. Hvem har ikke trengt det en gang i blant? Du er ikke aleine om å kunne ha et slikt behov.

Er det galt å snakke med andre enn sine nærmeste om vonde ting?
Nei. Ofte kan det være lettere å snakke med noen som ikke står helt nær. Man kan føle seg friere, slippe å føle frykten for å såre eller gjøre en annen engstelig o.l. Det er helt naturlig og normalt. Du er ikke il-loyal av den grunn. Å søke hjelp utenfra for deg selv kan bli en indirekte hjelp for hele familien.

Hvis jeg føler at jeg ikke får den nødvendige “kontakt” med et medlem i gruppa, hva da?
Da kan du be om kontakt med en annen. Dette har med “personlig kjemi” mellom mennesker å gjøre og er ikke nederlag verken for den ene eller den andre. Det bare er sånn.
Støttegruppa vil ha kvartalsmøter bl. a. med tanke på intern-opplæring f. eks. ang. hjelpetiltak osv. det er viktig at vi kan informere andre om.
Der er dessuten viktig at vi kan komme sammen og samtale generelt om våre erfaringer- men jfr. taushetsplikten.
Den undertegnede taushetsplikt omfatter også diskusjoner i gruppa.

Støttegruppa er livssyns-nøytral.
Tilbudet skal være for alle, uavhengig av livssyn.
Er livssynspørsmål noe av det du også kan stri med, kan medlemmene hjelpe deg med å ta kontakt der det er aktuelt. Medlemmene i gruppa er blitt forespurt uavhengig av livssynsmessig “ståsted”. Utgangspunktet er respekt for deg og dine forutsetninger og behov.